I terapeutisk arbeid med mennesker er relasjonelle faktorer vist seg å være opptil 30 % av betydning for behandlingsresultatet for pasientene, uansett hva slags terapi som blir gitt.
Gode terapeuter har egenskaper som at de er forståelsesfulle, aksepterende, empatiske, varme og støttende.
Og ka e egentlig empati?
Empati bygger på en nærværende oppmerksomhet om den andre, med vennlighet og aksept som grunnholdning, både til seg selv og den andre. Evnen til å vise empati er en viktig egenskap i alt terapeutisk arbeide, men ironisk nok viser forskning at evnen til å være empatisk er linket opp til det å bli emosjonelt utbrent. Empati er evne til å sette seg selv inn i andre personers følelser. Det vil si at en klarer leve seg inn i andre personers situasjoner slik en kan kjenne på de samme følelsene, forstår hvorfor en føler det slik og anerkjenner andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner
Det er en del av jobben til helsearbeidere og andre som jobber med mennesker å utvise empati og medfølelse for andre, men det kan koste.
Og det kan jeg kjenne igjen fra eget arbeidsliv, og hver dag skulle møte nye mennesker med deres utfordringer og problemer, og skulle finne rom i meg selv til å romme dem med alle deres behov, behov for å bli sett, trøstet, tatt vare på. Som sikkert de aller fleste som som jobber med mennesker har vi stor empati for andre mennesker og bruker denne i møter, for å kunne romme den andre og møte dem på en god måte.
Det har blitt forsket en del på det å bruke mindfulness og ha medfølelse både for seg selv og andre, - som verktøy for å bygge opp motstandskraft mot stress, utbrenthet og følelsesmessig utbrenthet, og det er en økende interesse for å ta i bruk mindfullness-øvelser for å forhindre stress/dette og øke selvmedfølelsen og selvomsorgen hos helsepersonell.
Forskning har sett på forholdet mellom mindfullness og selvmedfølelse hos helsepersonell med utbrenthet. Hun fant ut av at ved å styrke selvmedfølelsen i MBSR (mindfulnessbasedstressreduction) eller andre mindfulness- øvelser, kan hjelpe til med å redusere ufunksjonelle kognitive mestringsstrategier og gi en større evne til å akseptere og føle følelser. Forskning viser at mindfulness kan være et verktøy i å styrke selvomsorg og velvære for helsepersonell.
En form for meditasjon, som det begynner å komme mere forskning på for øyeblikket er å meditere på medfølelse og altruistisk kjærlighet, en øvelse som også kommer fra den Buddhistiske tradisjonen, såkalt Meta- meditasjon eller loving kindness. Man kultiverer holdninger og følelser av kjærlighet og medfølelse mot andre mennesker, enten om det er nære slektninger, fremmende eller fiender.
Å gjøre dette- meditere på kjærlighet og medfølelse- Meta- meditasjon har vist seg å være mere enn kun en spirituell øvelse, det har vist seg å ha et potensial for å hjelpe helsepersonell, lærere og andre som jobber med mennesker og som står i fare for emosjonell utbrenthet.
Ved å øve på meta- meditasjon kan en opprettholde en bedre indre balanse, styrke sinnet og få en egen vilje til å hjelpe andre som lider . Det har vist seg at å øve på medfølelse og altruistisk kjærlighet kan frembringe positive følelser, og at emosjonell utbrenthet viser seg å være en slags empati- fatigue.
Et spennende forsøk på forskjellen mellom empati og medfølelse er blitt gjort av Klimecki og Singer, hvor de fant ut av at ved en gruppe å meditere på kjærlighet og medfølelse, meta – meditasjon eller loving kindness som noen kaller det, fant de ut at det gav en økt fremkomst av velvilje og positive følelser i møte med mennesker som lider, og den andre gruppen som hadde meditert på ting som økte empati, viste det seg og ha en destabiliserende effekt. Forsøkspersonene opplevde en speiling av følelser som var de samme som hos dem som hadde det vanskelig, og dette igjen medbrakte også negative følelser og tanker, og mere ubehag, så mye at det ble vanskelig for noen å kontrollere sine følelser. Ved å så innføre meta meditasjon for denne gruppen kunne de reversere denne responsen, ved at negative følelser forsvant og positive følelser ble økt, og de samme strukturene i hjernen som korresponderer til medfølelse, positive følelser og morskjærlighet ble større. Dette kan tyde på forskjeller imellom medfølelse og empati, og at ved å øke evnen til medfølelse kan gi større positive fordeler, enn å trene på å være empatisk. Det vil si det kan være lurt å forsøke å se på det å være empatisk som en egenskap du har, og som du kan trene opp til å tåle mere og bli bedre. Og ikke la seg overvelde av andres følelser, men bedre stå i dine egne samtidig som du kan hjelpe andre med kjærlighet og empati.
Comments