Dovrefjell og Vårstigen er alltid en prøvelse, men som mye annet i livet, når vi vel kommer oss igjennom utfordringene venter alltid en herlig forløsning.
Høyt oppe på den gamle Kongevei før Ryphusan hadde Cato ordnet stormkjøkken og overasket oss med varm kakao og solbærtoddy i ruskeværet. Veien ned fra Ryphusan til Oppdal er alltid lang og folk er slitne i beina, sultne og lei.
Noen kilometer etter Smedgården når noen begynner å vingle litt, står Mor Åshild der alltid med åpne armer og tar oss imot. Hva som begynte som et første møte og bønn om vann fra Super Solide Stian har nå utviklet seg til et vennskap for livet der besøket hos Mor Åshild er en av #pilegrimsledens store høydepunkter for alle.
Mor Åshild viser en gjestfrihet og raushet av de spjeldene. I åtte år på rad har hun vartet opp til et festmåltid for alle BITR-pilegrimer og gitt oss noen minner for livet. Her opplever vi en vilkårsløs kjærlighet av dimensjoner, nyter ulike retter og får smake verdens beste kake. Takk Mor Åshild for den varme og genuine kjærlighet du gir oss hvert år. Det gir oss styrke hele veien til Trondheim.
Tross noen vondter og værker kom vi oss alle helskinnet over fjellet, ned til Oppdal og vandrer nå med god medvind mot Hæverstølen og Rennebu.
Comments