Ærlighet gir nærhet til de gode ting. Det vekker en tillit til livet og hjelper oss til åpne oss til noe større enn oss selv.
Når jeg var ute og brukte var løgn, manipulasjon og egoisme en del av hverdagen. Så, for å fortjene tillit og stole på andre, måtte jeg begynne med meg selv.
Jeg hadde en vane med å skuffe meg selv ved å til stadighet å forandre og bryte avtaler med meg selv. Jeg lovet at jeg skulle trene, men sluttet etter kort tid, skuffet over meg selv. Jeg sa til venner at jeg skulle stille opp til avtaler, men kom en time for sent eller ikke i det hele tatt. Jeg skylte penger og betalte ikke tilbake. Alt dette gjorde at jeg ikke hadde tillit til at jeg kunne gjennomføre det jeg lovte meg selv. Fordi jeg hele tiden skiftet mening og ikke kunne forplikte meg til noen ting.
En ting er redsel og angst, og ikke skjønte jeg at ved å forplikte meg forsvant redselen. Gjennom å gjøre uforutsette ting og å bryte avtaler gang på gang, mister mine relasjoner tillit til meg. Den kom tilbake da jeg møtte opp til tiden og holdt avtaler. Ikke etter en gang, men mange ganger måtte jeg vise meg verdig tillitten. Jeg måtte gjøre meg fortjent ved å forandre mine holdninger. Jeg begynte også å gi beskjed og var ærlig hvis jeg ikke orket eller var forsinket. I stedet for å juge og komme med unnskyldninger som ikke var sanne. Jeg senket også kravene til meg selv, slik at jeg kunne lettere gjennomføre det jeg planla for. Slik som å trene en gang i uka i stedet for, det jeg hadde ambisjoner om, fem ganger i uka. På den måten bygde jeg tillit til meg selv fordi det en gang i uka kunne jeg klare å gjennomføre. Og de rundt meg så at jeg kunne forplikte meg og gjennomføre det jeg lovet. Slik fikk jeg tillit fra relasjoner rundt meg.
Så igjen, tillit er fortjent. Når det gjelder tillit til andre, er det egentlig samme prinsipp som gjelder. Utgangspunktet er at jeg stoler på og har tillit til de rundt meg. For å gå med mistenksomhet og mistillit i utgangspunktet skaper frykt og utilpasshet. Det er noe som heter Å skue hunden på hårene. Som sier at jeg fordømmer før jeg undersøker hvem jeg har å gjøre med. Der kan jeg ta veldig feil. Jeg vil vise tillit inntil det motsatte er bevist. Men starte med meg selv.
Jeg vil også nevne at å ha tillit til noe større enn meg selv, som jeg kan støtte meg til når jeg mister kontroll og oversikt er en hjelp i hverdagen. Det er snakk om å tro. Tro at ting ordner seg, ha tillit til at dette noe, gjerne kalle den ishvara som vi bruker i yogaen, vil hjelpe meg til å gjøre de riktige valgene. Jeg tenker at mot også er noe jeg trenger for å forandre gamle måter å handle på. Fordi det er så lett å bruke de måtene jeg tenkte på før, som ikke virket og da ha motet til å forandre på det. Eller for å si det på Bitr måten: For de som tør å senke guarden.
Comments