Tillit, usynlig, abstrakt. En tynn tråd mellom mennesker. Tillit gir ro og stabilitet, trygghet. Uten tillit, uro, usikkerhet, kaos. Trygghet er et fundamentalt menneskelig behov. Uten tillit til hverandre som partnere, kjærester og mennesker blir relasjonen uklar, utrygg, uforutsigbar. Uten tillit til samfunnsstukturer og myndighetene, blir verden et usikkert sted å leve.
Har du troen på at verden er et godt sted? Har du tillit til at universet vil deg vel? Eller føler du du ikke kan stole på noen ting?
I yogafilosofiens yamas og niyamas har vi ishvara pranidhana- «overgivelse til Gud» som hentyder til en total overgivelse til troen på at «Gud» vil deg vel. Og ved å gjøre dette blir du fri. En overgivelse til det som er, som det er, og akseptere det som det er er, kan lede til «opplysning» / Samadhi. Når tilliten til Gud/ univeret er så sterk, trenger man ikke bekymre seg om noe. Man trenger ikke stresse med å kontrollere utfallet av hendelser eller andre menneskers oppførsel. Man trenger ikke kjempe eller ha motstand til det som er, om det er jævlige ting som skjer eller forandring du ikke setter pris på. Motstand skaper en vegg inni deg, noe hardt og negativt- og som ikke hjelper deg heller.
Når noen mennesker får beskjed om at de skal dø innen ikke lenge, er det vist av og til at noen kan oppleve denne formen for «opplysning»/ samadhi. De gir opp kampen, de aksepterer at de skal dø og lever totalt i nuet. Alt blir et mirakel, å våkne om morgenen, se ut av vinduet, puste og eksistere. Hvis vi bare kan strebe mot å oppnå denne tilstanden i vårt hverdagslige og kaotiske liv, en tillit til at alt er som det skal være og at ting blir som de skal bli, selv om livet er helt alldeles for jævlig og nære personer rundt deg dør og du føler alt går galt. Å prakatisere tillit da, gir deg ro og fred i sjelen.
Commenti