Trygghet! Følelsen av sikkerhet og stabilitet. Trygghet for trivsel, kontroll og fred.
Trygghet? Et vanskelig tema for meg som har levd et langt liv i utrygghet, der jeg har måttet passe på alt og alle rundt meg for å overleve, i all utryggheten, som livet jeg var en del av, var "normalen".
Det var ikke før jeg kom langt ut i voksenalderen jeg begynte å nærme en følelse av trygghet, men den følelsen kom ikke lett. Det var først når jeg la rusen på hylla jeg tok mine første vaklende steg mot en trygg tilværelse, først i utrygge omgivelser før jeg endelig klarte å brute ut av en utrygg tilværelse, noe som var kjempevanskelig ettersom livet ikke hadde gitt meg noen alternativer, og det eneste jeg kjente til var utrygghet. Men det tok jo mange år før jeg endelig kunne kalle meg som noenlunde trygg, og jeg jobber fremdeles med den lange veien mot full trygghet.
Personlig trygghet, sånn mot meg selv føler jeg at jeg endelig har klart å få til iallefall, sånn til å leve med. Men jeg har fremdeles en lang vei å gå når det gjelder å få trygghet til andre, men også der er jeg på god vei. Det og få lov til å undervise yoga er noe av det beste som har skjedd og jeg blir tryggere etter vært som tiden går og jo flere som kommer. Jeg får også følelsen av trygghet når jeg får gode tilbakemeldinger fra deltagerne på at jeg gjør noe rett, så jo, jeg er mye tryggere nå enn hva jeg noen gang har vært. Trygghet har blitt normalen så lenge jeg har mine grunnleggende behov dekket. En seng å sove i, tak over hodet og mat på bordet, at økonomien går rundt og at man er trygg i relasjoner er noe man ikke kan ta for gitt og er noe å strebe etter. Det har ikke alltid vært tilfelle for meg, men føler jeg er på god vei nå... Det å ha en kjæreste gjør jo også sitt til at jeg får en god følelse av å være trygg. Det gir meg en egen tilfredstillelse som igjen smitter over på andre slik at de også kan føle på trygghet i samvær med meg, noe som igjen gir meg en mening med livet.
Jeg har i de siste årene tatt noen gode valg som har gjort at jeg har blitt tryggere på meg selv, på mine nærmeste, på livet, og på at jeg nå gjør noe som er riktig for meg. At jeg har virkelig godtatt at selv om min kols har forverret seg i den senere tiden så er livet verdt å leve.
Hvis jeg skal nevne noe som har gjort at jeg har blitt tryggere på meg selv, vil jeg nevne Back in the ring og det felleskapet vi har der. Til familien som nå har begynt å se på meg som en å regne med, at jeg er tilstede i det jeg gjør, en til å stole på. Men.... Jeg har fremdeles en lang vei å gå for å få den tryggheten jeg vil ha for meg selv og mot andre.
Comentarios